Spire › Budsjett-guide

Slik lager du et budsjett fra lønning til lønning

Et budsjett er ikke et forbud. Det er en plan for hva pengene dine skal gå til, laget før du bruker dem. Her er en enkel metode i sju steg som fungerer uansett inntekt.

Oppdatert 24. september 2026 · ca. 6 minutters lesing

1. Velg budsjettperiode: fra lønning til lønning

De fleste budsjettmaler går fra den 1. til den siste i måneden. Men pengene dine kommer ikke den 1. De kommer på lønningsdagen. Får du lønn den 20., har du mye penger rett etter lønningsdagen og lite rett før neste. Et budsjett fra den 1. til den 31. deler denne perioden i to, og passer derfor ikke med pengene du faktisk har.

La derfor budsjettperioden starte samme dag som lønna kommer, og slutte dagen før neste lønning. Med lønn den 20. går perioden fra 20. september til 19. oktober. Da har du alltid et budsjett for nøyaktig de pengene du har tilgjengelig.

2. Finn inntekten din

Bruk netto lønn, altså det som faktisk kommer inn på kontoen etter skatt. Se på lønnsslippen eller kontoutskriften. Legg til andre faste inntekter du vet kommer i perioden, for eksempel barnetrygd, bostøtte eller en fast ekstrajobb.

Varierer inntekten fra måned til måned, budsjetter med det laveste beløpet du vanligvis får. Kommer det mer, er det en bonus du kan spare eller bruke på noe du har planlagt.

3. Sett av til sparing først

Det vanligste budsjett-trikset er også det viktigste: bestem hvor mye du skal spare før du fordeler resten. Sparing som skal skje «av det som blir til overs» blir sjelden noe av.

• Bufferkonto: penger til uforutsette utgifter, som tannlege eller en ødelagt vaskemaskin. Et vanlig mål er én til tre måneders utgifter.
• Langsiktig sparing: for eksempel fond via aksjesparekonto (ASK) eller en pensjonsordning.
• Sparemål: noe konkret du sparer til, som ferie, bil eller egenkapital til bolig.

En mye brukt tommelfingerregel er 50/30/20: rundt 50 % til nødvendige utgifter, 30 % til det du har lyst på, og 20 % til sparing. Klarer du ikke 20 % nå, start med det du klarer. Det viktigste er at det blir en vane.

4. Legg inn faste utgifter

Faste utgifter er det som koster omtrent det samme hver periode. Gå gjennom kontoutskriften fra de siste månedene og finn dem:

• Husleie eller boliglån, fellesutgifter
• Strøm og internett
• Forsikringer
• Mobil og strømmetjenester
• Studielån og andre lån
• Transport, som månedskort eller fast drivstoffbudsjett

Har du utgifter som kommer én gang i året, som bilforsikring eller en årlig abonnementsfornyelse, del beløpet på tolv og sett av litt hver periode. Da slipper du at én måned sprekker.

5. Budsjetter variable utgifter og dagligvarer

Variable utgifter er de som svinger: mat, fritid, klær, restaurant og gaver. Her er det lettest å bruke mer enn planlagt, så her har budsjettet størst effekt.

Dagligvarebudsjett per uke og per dag

Dagligvarer er for mange den største variable utgiften. Et månedsbudsjett for mat er vanskelig å følge, fordi det er lett å bruke for mye i starten og få for lite mot slutten. Del det heller opp:

• Et dagligvarebudsjett på 4 500 kr for en periode på 30 dager gir 150 kr per dag, eller rundt 1 050 kr per uke.
• Hold øye med hvor mye som er igjen denne uken, ikke bare i måneden.
• Brukte du mye én dag, kan du justere de neste dagene i stedet for å oppdage det ved månedsslutt.

Usikker på hva som er et realistisk beløp for din husstand? SIFOs referansebudsjett fra OsloMet gir anslag for vanlige forbruksutgifter etter alder og husstandsstørrelse, og er et godt utgangspunkt.

Eksempel: budsjett for 30 000 kr i netto lønn

Dette er bare et eksempel for én person. Beløpene må tilpasses din egen situasjon.

Legg merke til at hver krone har fått en jobb. Budsjetterer du mindre enn inntekten, bestem hva resten skal brukes til, for eksempel ekstra sparing.

6. Før det du faktisk bruker

Et budsjett du lager og aldri ser på igjen, gjør lite. Det er sammenligningen mellom budsjettert og faktisk forbruk som gir kontroll. Før beløpene underveis i perioden, gjerne et par ganger i uken, så ser du tidlig om en kategori er i ferd med å sprekke.

7. Evaluer og juster neste periode

Når perioden er over, se på hvor det avvek. Brukte du konsekvent mer på mat enn planlagt? Da er det budsjettet som er urealistisk, ikke du som har feilet. Juster beløpene, og prøv igjen. De første to–tre periodene er det helt normalt at tallene må justeres.

Vanlige spørsmål om budsjett

Hvor mye bør jeg spare hver måned?

Det finnes ikke ett riktig svar, men 10–20 % av netto inntekt er et vanlig mål. Start med en bufferkonto før du sparer langsiktig.

Bør jeg bruke Excel eller en budsjett-app?

Begge deler fungerer. Et regneark er fleksibelt, men krever at du lager og vedlikeholder det selv. En budsjett-app gjør det raskere å føre beløp fra telefonen mens du er ute, og regner ut hva du har igjen automatisk.

Hva gjør jeg hvis budsjettet sprekker?

Flytt penger fra en annen kategori i samme periode, for eksempel fra fritid til dagligvarer, i stedet for å ta av sparingen. Se deretter på om beløpet var satt for lavt.